star
star
star
star
star

Vinåsvatnet rundt/Lisbetsætra

Fra bommen i Heggelien følges skogsvegen til Vinåsvatnet. Følg merking til Lisbetsætra og langs sti vestover fra tunet til du møter en grusveg og ta til venstre langs denne ned til Vuddulåsen...

Praktisk info

Enjoy-kode: 764228
Børsa sørover langs 709, ta til høyre i Eggkleiva. Kjør Skaunaskogen og parker ved vegen til Lisbetsæter. Alternativt kjør Melbyveien og parker i Heggelien ved bommen. Kan også kjøre bomvegen et stykke til å parkere ved Litlslemsjøen.
Type
Turer
Passer for
Ungdom, Eldre, Voksne, Barn
Varighet
2 timer
Lengde
5.5 km
Vanskelighetsgrad
Enkel
Sesong
Vår, Sommer, Høst
Kilde
Nasjonal Turbase/UT.no

Sponsede linker

Omtaler

Turbeskrivelse

Fra bommen i Heggelien følges skogsvegen til Vinåsvatnet. Følg merking til Lisbetsætra og langs sti vestover fra tunet til du møter en grusveg og ta til venstre langs denne ned til Vuddulåsen hyttefelt. Der går vegen over til sti langs sørsiden av Vinåsvatnet og tilbake til skogsvegen og Heggelien. Alternativt kan du parkere ved innkjørselen til Lisbetsæter og følge vegen inn dit. Derfra følger du sti ned til høyre for et rødt uthus. Gå rett fram til du kommer inn på grusvegen til Vinåsvatnet og Tortåsvatnet.

Lisbetsæter

Lisbetsætra var opprinnelig en av de to Byasætrene. Plassen fikk navn etter en kone som satt som enke i lang tid (1623–1646). Folkefantasien gjorde Lisbet Byasæteren til tema i dikt og segner.

Først på 1700­tallet stod Lisbetsæter­folket høgt på rangstigen, men mot slutten av århundret døde oppsitterne ut som følge av at de unge flyttet. 1792–1819 drev Lars Larsson bruket. Han døde etter å ha kommet i slåsskamp med en bjørn. Kona Berit skal da ha tatt øksa og drept bjørnen. 1820–1865 var Ola Olsson (”Setermannen”), som var blitt gift med enda Berit, bruker på Lisbetsætra. Ola flytta etter hvert til Fokset, og i 1875 ble Lisbetsætra avlsbruk.

På 1880­tallet solgte sønnen Ingebrigt Olsson bruket til doktor Eyvind Kraft i Orkdal. Han var da kommet tilbake fra opphold på Hawaii og i Midt­Vesten i USA. Nå bygde han opp Lisbetsæter Luft­ og Vandkuranstalt og drev sanatorium for tuberkulosepasienter. Rundt hovedbygningen ble det satt opp små hus der pasienter og deres familier kunne bo under oppholdet. Det ble også bygd naust og badehus ved Byavatnet.

Lisbetsæter ble drevet som helse­ og sommerhotell fram til dr. Kraft døde i 1900. Kona hans, Anna Katharina Birch, fortsatte driften noen år til, men solgte til brødrene Solem i 1907. Den ene av dem, Olaf Solem, drev deretter sommerhotell på Lisbetsætra med mange langveisfarende og internasjonale gjester, men i 1918 var det slutt. Da ble stedet kjøpt av Yngre Handels­stands Forening i Trondheim (nå Trondheim Handel og Kontor), som etablerte hotell/feriested for medlemmene. Ressursene strakk imidlertid ikke til for en fagforening og Lisbetsæter ble i 1938 overtatt av syv personer med røtter i foreninga. De kjøpte eiendommen på ca. 250 mål med bygninger, skog og utmark og startet Lisbetsæter AS for å starte et overnattings- og serveringssted. Publikum stilte imidlertid som følge av økende velstandsvekst større krav til komfort enn det stedet kunne tilby, og driften gikk dårlig. Fire av eierne solgte seg ut, men tre av dem fortsatte. Det er arvinger etter disse tre som er eiere i dag.

Noen av villaene er i løpet av årene fra 1960 og frem til i dag blitt solgt og fjernet mens andre er leid bort.

Renoveringsarbeider på 1980­tallet førte til at restauranten kom i drift igjen fra 1990 til 2007 som Lisbetsæter Gjestehus AS – en velrenommert reiselivsbedrift med Karl Åge Wikstrøm som driver, men virksomheten har deretter ligget nede igjen.

Stedet er svært naturskjønt. Fra hovedhuset heller terrenget til alle kanter. Slemsjøene, Vinåsvatnet, Tortåsvatnet, Rossvatnet og Byavatnet ligger like ved. Det er også turveier til Alvåsen/Storlia og Grønlia/Utsikten (Kraft-vegen).

Kort om turen:

Lengde: 4,5 km, alternativt 7,5 km med start fra Heggelien

Høyeste punkt: 290 m

Underlag: Grusveg og sti med bløte partier