star
star
star
star
star

Vennesla: Badetur ved elveutløp fra Jeppestølvannet: Fra Mølletoppen, Jeppestølvannet, Spetteland, Kuåna og Kringletjønndalen

Innledning Turen er ei runde med en flott badeplass bestående av kulper og fjell det er mulig å renne med plastpose på. Det er en kortere tur (ca 2,5 km) om en bare går tur/ retur...

Praktisk info

Enjoy-kode: 253235
Kjør RV 405 4 km nord for Vennesla sentrum. Etter du har passert Samkom tar du veien videre mot Iveland. Etter 2-3 km kommer du til avkjøringen til Mølletoppen. Rett etter du har passert avkjøringen og neste sving, ser du en bomvei gå inn til venstre. Der går løypa.
Type
Turer
Passer for
Barn
Varighet
2 timer
Lengde
4.3 km
Vanskelighetsgrad
Middels
Sesong
Vår, Sommer, Høst, Vinter
Kilde
Nasjonal Turbase/UT.no

Sponsede linker

Omtaler

Turbeskrivelse

Innledning Turen er ei runde med en flott badeplass bestående av kulper og fjell det er mulig å renne med plastpose på. Det er en kortere tur (ca 2,5 km) om en bare går tur/ retur badeplassen.

Turen går på grusvei frem til Jeppestølvannet og også den siste kilometeren før en kmmer tilbake til bilen er også grusvei. Ellers er det tørre og fine stier og skogsveier med to unntak: Skogsveien går over elva og en må "vade" over Kuåna i bunnen av dalen. Det er jo ingen problem, men blaut blir man.

Stibeskrivelse Parker langs FV etter svingen rett etter avkjøringen til Mølletoppen. Ta inn grusveien som har bom til venstre for FV. Etter tre fire hundre meter kommer du til stikryss der du tar til høyre. Du passerer to hytter og et lite tjern på din høyre hånd og etterhvert en p-plass/sti på din venstre. Hold rett frem hele tiden. Etter ytterligere 300 meter tar du til venstre (går du rett frem kommer du til hus på Jeppestøl). Du går så noen hundre meter helt til du er ved Ytre Jeppestølvann og et par hytter. Gå gjerne helt ned til vannet ved den ene hytta som har bilvei helt frem.

Etter 2-300 meter etter du har startet returen, går en skauvei inn til høyre. Følg skauveien og ta så den lille skogsstien som går tett inntil Jeppestølvannet. Det ligger en fin gammel demning der en kan gå over ei stilig steinlagt bro ved utløpet av Jeppestølvannet. Ikke gå over brua men følg den smale stien langs bekken/ elva som heter Kuåna. En ser med en gang at det er bademuligheter der, men de blir finere og finere etterhvert som elva renner nedover. Følg stien nedover ca 300 meter og se mot høyre til du får øye på svabergene der det renner vann. Ligger ca 200 meter fra stien. I dette området er det både kulper, et lite tjern og svaberg med vann egnet for "plastposebading". Jeg har ikke gått så mye lenger ned langs elva, men ser for meg det kan være bademuligheter også der.

Gå tilbake til stien. Den er delvis merket med rød tråd fordi den er litt utydelig. Etter du har gått to tre hundre meter på stien kommer du et sted der du ser det har kjørt firhjulinger. Gå till venstre og etter ca 1-200 meter kommer du til ruiener etter et hus som har stått der det heter Spetteland. Det er lett å se at det har vært dyrket mark ved huset/ gården.

Gå tilbake der du kom og følg stien nedover dalen. Nå blir den mye tydeligere og etterhvert går den over til skogsvei. I starten ved demningen går en helt tett opptil elva, men etterhvert er en 3-400 meter fra. Det er en annen sti som går nærmere elva.

Etterhvert kommer du i bunnen av dalen og får øye på bilveien mellom Kvernhusdalen/ Kringsjå og Røyknes. Følg skauveien langs elva rett frem. Etterhvert går den over elva. Gå bare rett frem og fortsett langs elva. Elva er såpass stor og dyp enkelte steder at en kan bade. Så kommer du til nytt stikryss der du holder til venstre og igjen må du vade over elva der den gode skauveien også går. Nå er sletta slutt og du fortsetter rett frem opp hele bakken, et sted som heter Kringletjønndalen. Det er flere stikryss på veien, men du går rett frem. På toppen der du kommer til ei myr er det uklart hva "rett frem" er. Men går du til høyre, går du tilbake der du var. Så ta mot venstre og du kommer inn i en dyp granskau. Følg den gode skauveien rett frem ca 1 km og du kommer så til grusveien igjen ved en dam. Ta til venstre og gå rett frem noen hundre meter til du er tilbake i stikrysset nær bilen.

Bok om livet på husmannsplassene i Paulen-området (fra Vennesla tidende)

Mine tippoldeforeldre ryddet seg en plass på toppen av fjellet du ser bak kraftstasjonen på Steinsfossen. Det var en fryktelig tungvint plass, men det var for at mannen Gunner, som var leilending i Paulen, skulle få enklere vei til arbeidet, forteller Røinås. Gunner jobbet nemlig på Drivenessaga, og måtte hver dag over det bratte fjellet for å komme på jobb.

I stedet ryddet altså ekteparet, i en alder av 57 og 52 år, seg en plass på toppen, kalt Slottet. Her bygget de hus, og hadde både hest, sauer og geiter, og var selvberget.

– Det sies at kona Guri var fryktelig sterk. Det var så bratt opp dit, at man måtte holde seg i trærne for å komme opp, men hun hadde klatret opp med en 50 kilos melsekk på ryggen, smiler Røinås, som har fått laget ei flott stivpermet bok. Den har tittelen «Mellom Iveland & Vennesla», og gir, foruten slektsgranskingen, glimt og fortellinger fra livet på husmannsplassene i området.

Knudane, Vollane, Paulen, Slottet, Tellhaugane og Kuarstøl er steder hvor det var yrende liv med barn og dyr og husfolk.

– Jeg har funnet ut gjennom dette arbeidet at jeg har slekt som har bodd på alle disse husmannsplassene. Det har vært veldig moro å oppdage, sier Røinås, som fra før er leder for Kringsjås Venner. Han er «eksperten» på livet på Kringsjå, og har også dette med i boka, men det er viet stor plass også til stedene som omkranser kraftverket.

Tatt av de underjordiske

Folkene som bodde på disse husmannsplassene strevde for å få endene til å møtes, og det finnes mange beretninger om drukningsulykker, barnedød og til og med om å bli tatt av de underjordiske.

– De trodde som spikeren på at Tellef i Knudane ble tatt av de underjordiske, sier Røinås og forteller historien. En høstdag i 1761 var kona Gunvor en tur til Grovane. Da hun kom hjem om kvelden, var mannen borte, og barna fortalte at han hadde gått ut i bare undertøyet, og ikke kommet tilbake. Det var ingen spor i snøen, og mannen ble aldri funnet. Sagnet forteller at man kunne høre et rop i det fjerne om at «Tellef er her, han lider ingen naud».

Grensetilværelsen

For dem som bodde mellom Iveland og Vennesla, hadde denne «grensetilværelsen» en del utfordringer.

– De måtte jo for eksempel gå veldig langt for å komme på skolen. De som bodde i Paulen, måtte gå over heia for å komme til Samkom skole, og før det igjen, måtte de gå helt til Åmdal, forteller Røinås, som ble trigget til å undersøke slekta si etter en samtale han hadde med sin far noen år før han døde.

– Jeg spurte min far hvor mange søsken hans far hadde. Det visste han ikke, og dette merkelige svaret gjorde meg veldig nysgjerrig, sier den pensjonerte læreren, som selv vokste opp på Tellhaugane, like over grensa til Iveland. Hans far, Olaf, vokste opp på Kringsjå, ettersom hans far var damvokter fra 1908.

På tidlig 1900-tallet var det liv på husmannsplassene i området, og på Kringsjå var det et eget samfunn, med arbeidere på kraftstasjonen. På det meste bodde det 50–60 mennesker i det lille samfunnet på Kringsjå. Odd Magne Røinås har blitt fortalt at dette var en fin tid, der barna alltid hadde noen å leke med.

– De hadde hverandre i det lille samfunnet. Det var en helt annen tid, sier han. Hans foreldre, Olaf og Malli, møtte hverandre i Kringsjåsamfunnet. Malli kom fra Svalland, for å ha tjeneste hos en ingeniør med familie. Hun ble advart mot å reise dit, fordi noen mente det var en «uonelig» plass.

Ikke for Malli, som stortrivdes, og som fort fikk følge med Olaf, som bodde vegg i vegg med sine søsken og foreldre.

Men det var hardt arbeide for Malli, som kun fikk fri én dag mellom jul og nyttår, og da syklet hun hjem til Svalland og tilbake. Da Malli og Olaf skulle gifte seg, måtte de kjøre med drosje helt opp til Evje for å bli viet på prestens kontor. Da de kom hjem til Kringsjå, etter en lang tur over Vegusdal, var det stelt til bryllupsfest. Ifølge Mallis egen beretning, var ikke Olaf glad i selskaper, og satte seg i ganga og angret på at de hadde bedt folk.

Olaf og Malli flyttet etter hvert til Tellhaugane, hvor det også i dag bor etterkommere av disse. De fikk åtte barn. Malli ble 101,5 år gammel, og døde i 2007.

Sønnen, Odd Magne Røinås, har skrevet boka, som også inneholder en rekke bilder, for at slektninger skal kunne kjenne historien. Han har derfor bare trykket opp 200 eksemplarer, hvor nær halvparten allerede er solgt.

– Jeg gjør det ikke for å bli rik, men om noen vil kjøpe, så kan de ta kontakt med meg, sier Røinås, som legger til at Ingvald Røinås Ingebretsen har gjort et formidabelt arbeide med bildene.

God tur!