Tur i Tømmerrenna: Steinsfossen, Paulen gård, Kringsjaa kraftstasjon og vedeldorado på Knudane (Vennesla, Iveland)

INNLEDNING Dette er en super tur for barn eller for deg som liker fin natur kombinert med litt kulturhistorie.Turområdet er av bygdas innbyggere kåret til Vennesla fineste.

Det er mange som har blitt imponert over den fire kilometer lange tømmerrenna som ligger nær både fossefall, hengebru, nedlagt kraftstasjon, Setesdalsbanen, et fasinerende vedeldorado på Knudane og Paulen gård som eies av speiderne. Det hele plassert i et spesielt vakkert landskapsvernområde.

En kan lett kombinere turen med å ta toget fra Grovane stasjon til Røyknes for så å gå av på Kringsjå stoppested på returen. Da får man mulighet til å se alt som er beskrevet i turbeskrivelsen her.

Det er geocatch i området, se lenke.

Video: https://www.facebook.com/visitsorlandet/videos/1445398518811037/

STIBESKRIVELSE Parker ved Steinsfossen kraftstasjon. Gå opp langs tømmerrenna. Etter en kilometer (etter å ha passert hengebrua og en liten tunell) går du til venstre der det er skiltet Paulen. Gå rett frem og over bekken til du ser Paulen gård som er speidernes leirsted. Her er det fint å være.

Gå tilbake til tømmerrenna og følg den oppover. Gå rett frem i renna når du kommer til den solide steinbrua som går over renna. Snart går du på nytt over en hengebru. Rett etter ser du en ny rasteplass med trebenker. Gå 100 meter lenger frem og ta av fra tømmerrenna der det er lagd en bro. Gå opp den bratte bakken og du kommer til en grusvei der du tar til venstre. Etter ca 300 meter kommer du til flere "byggverk" bygd av ved bl.a. en solid hytte. Veldig fasinerende og vel verd å se. Om du hadde fortsatt rett frem på denne grusveien i ca 1 km, kommer du til et vann og til ruiner av gammelt småbruk. Gå tilbake til tømmerrenna og ta gjerne til høyre og fortsett de neste 4-500 metrene til du kommer til en lav tunell. Her kan du gå over heia og komme til tømmerrenna nord for tunellen. Men den delen av tømmerrenna er farlig pga hull og er stengt for trafikk.

Gå derfor tømmerrenna tilbake til du kommer til "den solide steinbrua som går over tømmerrenna. Gå oppå steinbroa og videre bort til Ekornfossen der folk hopper fra kanten av fossen. Ta over hengebrua og rett frem noen hundre meter til du får øye på den nedlagte kraftstasjonen som er omgjort til scene. Etter et stopp går turen videre i en runde rundt og en ser gamle ruiner fra bosettingen som var ved Kringsjaa. Tilslutt kommer du tilbake til hengebrua og går over den. En kan ta første sti til venstre 100 menter etter hengebrua og komme tilbake til tømmerrenna etter ytterligere 2-300 meter. Eller en kan gå samme vei tilbake.

God tur!

FRA VAF.NO På Steinsfoss i Vennesla ligger en av Nord-Europas lengste eksisterende tømmerrenner, som er om lag fem kilometer lang. Sammen med Setesdalsbanen og den eldre kraftutbyggingen i vassdraget utgjør tømmerrenna et enestående kulturlandskap i Otra i dag. Tømmerrenna er i dag mye brukt som tursti.

Steinfoss Tømmerrenne ble bygget i tidsrommet 1954-1957, og lagt ned som tømmerrenne for transport av tømmer i 1981. Stiftelsen Steinsfoss ble opprettet for å ta vare på kulturminnet som renna utgjør, og har greid å ta vare på kulturminne ved avkastning av et fond som ble gitt som gave ved nedleggelsen av renna og opprettelsen av stiftelsen.

FRA WIKIPEDIA OG GODTUR.NO KRINGSJÅ Kringsjå kraftstasjon ble bygget på Kringsjå ved elven Otra i Vennesla kommune like før 1900. Det var handelsmenn fra Kristiansand som startet byggingen av kraftstasjonen.

I 1957 ble stasjonen nedlagt, og i 1969 var alle bygningene revet.

Kringsjå er et historisk område helt sør i Iveland kommune. Et lite samfunn som eksisterte i ca. 60 år basert på aktiviteten rundt Kringsjå kraftstasjon. Egen skole ble tatt i bruk i 1916. På slutten av 60-tallet var alle bygninger revet. I dag består området av mange kulturminner, ruiner og rester av aktiviteten rundt kraftstasjonen. Vår naturlos vil ha fokus på Kringsjå som industrisamfunn og folkelivet gjennom disse årene.

Kringsjå holdeplass: Kringsjå Kraftanlegg åpnet 21. november 1900. Dette var det første kraftverket i Otra, og var i drift frem til Steinsfoss Kraftstasjon åpnet i 1957.

I 1930 åpnet Kringsjå holdeplass, med gangvei over dammen til Kringsjå som ligger på østsida av Otra. Bua som står på holdeplassen i dag kommer sannsynligvis fra Kiledalen, noen kilometer nord for Hægeland stasjon, brukt som hvilebu for baneavdelingen

FRA HTTP://SETESDALSBANEN.NO/ PAULEN Paulen ble skilt ut fra Drivenes gårdsbruk i 1654, som den gang strakte seg fra Paulen i nord til Bommen i sør. Leilendinger og husmenn var på gården fram til 1787, da en av sønnene fra Drivenes-gården fikk skjøte på den. Siden den gang hadde gården mange forskjellige eiere.

Halvor Kristenson kjøpte eiendommen i 1865, og han kjempet for å få linjen til Setesdalsbanen lagt på vestsida av Otra ved Paulen. Kristenson tilbydde fri grunn, og det gjorde nok utslaget til at banen ligger der den gjør i dag. Dette var nok noe jernbanen senere angret på, når man tenker på det bratte og ofte snørike partiet fra Vrengen og nordover til Beihølen.

Vassdragsverket kjøpte gården i 1886 for 27.000 kroner. Den nyansatte baneformannen Ravnaas på Setesdalsbanen flyttet inn der ved åpningen av Setesdalsbanen i 1896. Det ble bygget ei dresinbu ved linjen rett ved låven, når er ukjent. De siste brukerne flytta etter at banen ble nedlagt i 1962.

Gården har ingen vei, men det går en gangsti med hengebro over til Kringsjå, og så videre vei derfra. I dag er det Speiderne i Vennesla som eier Paulen Gård. Holdeplassen med treplattform ble åpnet i 1983, og har kun eksistert i forbindelse med museumsjernbanen.

OM TØMMERRENNER (WIKIPEDIA) Entømmerrenne(også kalt fløterrenne) er en anlagt innretning av treverk, metall eller mur, i form av en vannførende kanal eller renne, som var bygget for å gi tømmerstokker hjelp forbi elv- og bekkestrekninger med dårlige fløtningsforhold. Slike forhold var gjerne vanskelige stryk og fosser, men det kunne også være grunne elvepartier eller krokete vannløp. Det var heller ikke uvanlig å la den siste delen av fløtningsstrekningen gå i tømmerrenne rett inn på sagbrukets område.

Unntaksvis forekom tømmerrenner i form av akvedukter eller tunneler, for å forkorte strekningen, eller endog for å bidra til transport av tømmeret mellom forskjellige vassdrag. En av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneller er 3.170 meter lang, og finnes mellom Vestvannet og Visterflo i Sarpsborg kommune.[1] Idag fløtes ikke lenger tømmer langs vannveiene, og mange tømmerrenner er i forfall.

En forutsetning for at en tømmerrenne skulle virke, var jevn og stabil tilgang av vann i fløtningsperioden. Det ble derfor ofte anlagt fløtningsdammer på et egnet sted ovenfor der tømmerrenna startet. En annen forutsetning var at det måtte være tilstrekkelig fall i rennen slik at tømmer ikke skulle stoppe opp. Engebret Soot var en ekspert på bygging av kanaler, sluser og tømmerrenner, og på strekninger av hans tømmerrenner var fallet på mindre enn 1% (1 meters fall over 100 meter strekning).

På Notodden i Telemark ligger en av Nord-europas lengste eksisterende tømmerrenner. Denne strekker seg fra Cloumannsjøen, forbi Svelgfoss, Lienfos og Tinnfos.[2] [3] Den er 4193 meter lang.

Også ved Steinfoss i Vennesla ligger en lang tømmerrenne, og en stiftelse for bevaring av denne arbeider for å få restaurert rennen, som er nærmere 4 km. lang.

TØMMERRENNA FRA BEIHØLEN TIL STEINSFOSSEN Tømmerrenna fra Beihølen til Steinsfossen ble påbegynt i 1952. Renna var ferdig og klar for tømmerfløting i juni 1957 og prisen var ca 1 millioner kroner. Hele fem år tok det til den var ferdigstilt og det var ingen anleggsvirksomhet i vinterhalvåret.

Steinsfossen kraftstasjon ble ferdigbygd i 1957. Vanninntaket til Steinsfossen kraftstasjon var fra Beihølen, noe som igjen gjorde at tømmerfløting mellom Beihølen og Steinsfossen da ble umulig pga manglende vannføring. Som kompensasjon for dette ble tømmerrenna bygd.

Venneslagutten Sigurd Aas hadde tømmerrenna som diplomoppgave ved NTH (nå NTNU) i Trondheim. Han prosjekterte, kostnadsberegnet og var byggelder for tømmerrenna. Den siste tømmerstokken som ble fløtet i renna er ikke sikkert dokumentert, men antakeligvis i 1976/1977. Tømmerrenna var ikke mye i bruk til fløting i løpet av de 20 årene. Fra 1977 overtok lastebiler tømmertransport til de ulike bedriftene.

En stiftelse Steinsfossen Tømmerrenne overtok i 1984 tømmerrenna vederlagsfritt fra everket og mottok kr 800 000 som det ville koste å rive tømmerrenna. Beløpet skulle brukes til vedlikehold av renna. Tømmerrenna er i dag et meget populært turområde i det til dels vernede området ved Paulen og Kringsjå. En skikkelig turistattraksjon er det blitt.

Kilde: Vennesla historielag