Stinett om Gartetjenn, Stemtjenn og Vemmeltjenn fra Lindstøl.

På dette turforslaget så starter man ved busslomme nederst på Lindstøl og følger steinete traktorvei oppover. Når det flater ut går det sti inn til venstre, følger denne gjennom skogen til man kommer til en slitt traktorvei. Tar til høyre og går mot demningen ved Stemtjenn. Opp på demningen og går med klokka rundt vannet. 3 kryss til høyre, 1 venstre og siste høyre for å retunere til bilen.

Risør's egen "Nordmarka". Stinettet rundt tjennene i Garteskogen er som ett edderkoppnett med stier som har satt sine spor på kryss og tvers i heiene etter flere år med turgåing i området. Her finnes det ingen fasit på hva som er riktig sti, og alle vil ha sin favoritt. Holdepunktet i skogen er de 3 tjennene. Man kan komme inn på stinettet fra flere kanter, men de mest vanlige er fra Kvernsmyr eller Lindstøl, men man kan også gå inn fra flere kanter som f.eks fra Gartebekken og Fjebuveien.

Selve området er realtivt lettgått og flatt på fine stier og traktorveier. Flotte passasjer om demninger. Man går langs med tjennene og inni skog.

Litt info om området skrevet av Risør og Søndeled Historielag. Underveis i løypa mellom Stemtjenn og Garthetjenn kan man se gamle Lindstølbakken. Det var Risør Skiklubb som i 1917 fikk kontrakt med Knut Lindstøl som grunneier om å anlegge en hoppbakke på Storheiskåtet, et bratt sted der de skjøv tømmer utfor. Bakken sto klar året etter. Første skirenn ble arrangert 23. februar 1919, og det var både startkontingent og premiering. Det ble til og med avholdt ball på Risør Rådhus for skiklubben og deltakerne om kvelden. Rennet var svært vellykket, og lengste hopp målte 36,5 meter. Bakkerekorden ble etter hvert øket til 38 meter. Dette ble sagt å være en bakke ”der man kom høyt ut og så hardt ned at sokkene ble presset ned i skoa”. Bakken ble lagt ned i 1932. En ny Lindstølbakke stod ferdig året etter – på Hestemyr .

Litt om tjennene. Historielagets årbok 2011 ”Fra brønner til offentlig vannverk – Vannforsyningen i Risør kommune gjennom tidene”. Her skal bare nevnes at tjennene ble tatt i bruk omkring 1920, da det var nedgangstider i Risør og Søndeled. Men Ragnvald Blakstad ville bygge tremassefabrikk i Risør, og til det trengtes stor og sikker tilførsel av vann. Kombinert med at Risør by trengte bedre forsyning av drikkevann, ble dette et foretak hvor Risør kommune sto for 60 % og Tremassefabrikken for 40 % av kostnadene. Tjennene ble senere ytterligere demmet opp og knyttet sammen, og det ble en god løsning for alle parter. Rørgater kan fortsatt sees i skogen. Gartetjenn er nå tappet atskillig ned grunnet en brist i demning hvor man var redd for at den skulle flomme ned Gartebekken og dra med seg Risørveien ved Garteskjær.

God Tur ;)