Sporsti fra Bommen, via Bombekken, Skådan husmannsplsss med innlagt utsiktspunkt, Vennesla

INNLEDNING Fin tur for små barn. Variert med mye rart å finne.

STIBESKRIVELSE Parker like ved Bommen og få opp Bombekken. Litt bratt de første hundre meterne. Følg bekken og ta første kryss til venstre. Etter ca 300 m ta til høyre der det er merket Tursti. Da går du den gamle veien til Skådan husmannsplass.

På toppen av bakken kommer du til første plakat, en om einer. Deretter går du rett over Skådan husmannsplass og der våningshuset sto. Hold høyda og gå rett frem til du krysser en annen sti og nærmer deg bekken. Da ser du bakerovnen.

Gå langs bekken uten å krysse den. Ca 200 m fra ovnen ser du potetskhelleren. Følg videre rett frem og så mot høyre. Ca 200 m etter kjelleren ser du skilt nr to om «Gran» dersom du ser godt mot høyre. Følg så hovedveien mot venstre og tar av bakken til høyre som er merket. Etter 400 m er du på toppen ved utsiktspunkt. Der er det også lagd et klatrestativ. Gå tilbake til der den merkede løypa startet og gå nordover. Hold samme høyde og ta til høyre i neste kryss. Der finner du flere plakater av ulike tresorter. Gå noen hundre meter og hold mot høyre ved pytt. Etter ytterligere 500 m er du tilbake i kryss der du før har gått. Snart er du ved bilen,

VAF KULTURMINNEPLAN OM SKÅDANE

16. Skådane. Var en liten plass under Bommen. Den er nevnt bebodd fra 1820 til 1885. I øvre kan av jordet, som enda ikke er gjengrodd, må husene ha stått. Inne i et tett granplantefelt kan en se antydning til grunnmur. Helt opp til vår tid kan en finne hageplanten gravmyrt her.

SNL OM HUSMANNSPLASSER Husmann, eller plassmann, i Norge fra rundt 1600 til begynnelsen av 1900-tallet en person som leier hustomt med eller uten jord til å drive jordbruk. En husmann hadde i regelen selvstendig husstand. Plassen var ikke særskilt matrikulert og utgjorde ingen skyldsatt eiendom, men inngikk som en del av en gård.

Det ble skilt mellom husmenn med jord og husmenn uten jord, ettersom det var jordvei til åker og eng eller ikke. Ofte eide husmennene huset, etter å ha bygd det selv i utmarka eller langs ubebodde øyer og kysttriper, eller etter å ha kjøpt det av tidligere husmann. Lafte-husa var ellers lett å frakte med seg til nye plasser, slik at mange hus fulgte plassfolk fra sted til sted.

Allerede på slutten av 1500-tallet eller tidlig 1600-tall var husmenn som svarte festeavgift til grunneier, en realitet i flere kysttrøk på Vestlandet, i Agder og på Østlandet. Som regel hadde disse strandsittere som fikk seg hus på festet grunn langs kyst og strand, egentlig ingen jordvei. De tjente til livets opphold som sjøfolk, fiskere og håndverkere. Strandsitterne på 1600-tallet var ofte huseiere.

I siste del av 1600-tallet og utover på 1700-tallet utviklet det seg – særlig i de gode jordbruksstrøkene i Trøndelag og på Østlandet – et husmannsvesen der det fulgte med plassen et lite åkerstykke og eng. For husmennene som ikke bodde langs strandkanten, ble jorda en viktig del av næringsveien. Samtidig signaliserte plassene at husmennene i økende grad ble en viktig arbeidskraft for gårdene.

God tur