Øygarden husmannsplass

Øygarden er en gammel husmannsplass i den ytre delen av Iveland kommune (Nedrebygda). Praksisen med husmenn var utbredt for 150 – 200 år siden, skriftlige kilder har vi særlig fra 1800-tallet. Personer uten gård og grunn fikk husmannseddel på et jordstykke, gjerne ganske avsides, mot å arbeide en del dager i året på grunneierens gård, eller yte annen form for naturalytelse. Øygarden var husmannsplass under Frøyså gård, en av de større gårdene i Iveland. Ei gammel stue brant ned for en del år siden, men grunneier har satt opp ei ny koie som står åpen for de som vil inn og se på plassen. TUREN: Det er tydelig sti (ikke merket) østover fra parkeringsplassen. Denne kommer snart fram til gårdsvegen til Bakken gård som ligger høyt og fritt på en kolle. Kommet opp på en flate svinger stien til Øygarden skarpt nordøstover og tar opp gjennom Ørnedalen. Her er det en del stigning før det etter ca 1,5 km flater ut, og man kommer opp på et myrområde. Her er stien mer utydelig, men man krysser myra, dreier litt mot sør og kommer fram til en liten bekk som man følger 2-300 m inn til Øygarden. Husmannsplassen ligger lunt til mellom fjell og granskog, noe mer tilgrodd nå enn den sikkert var tidligere. Her var det dyrka mark til den viktige potetåkeren og gras til et par kuer og kanskje en gris. Tømmerkoia, som er satt opp i de senere år, står åpen og man kan gå inn og skrive i hytteboka. Et lite klenodium er bakerovnen som ble murt opp under heia i nord. Den er litt sammenrast, men viser tydelig stedet hvor man fyrte opp for å få varme til å steike brød. Bakerovnen er plassert unna husene av hensyn til brannfaren. Det var mye slit og fattigdom å være husmann på 1800- tallet. Det ga husvære og litt jord å dyrke, men ellers måtte husmannen ut på tilfeldig arbeid, ofte langt å gå og ofte dårlig betalt. Flytting til industriarbeidsplasser ved kysten og utvandring til Amerika, gjorde at husmannsvesenet opphørte tidlig på 1900-tallet, og den siste husmannsfamilien flyttet fra Øygarden i 1910. Ofte ble husa på plassene flytta til bruk nede i bygda. Om dette kan vi lese i Iveland bygdesoge: ”Der det var gagn i trevyrket, vart stovene flytte til andre stader, og elles gjorde tidsens øydartonn sitt verk vidare. Men dei nakne murane og dei audslege vollane grodde straks til med bringebærris og småskog. Det var den æreskransen sjølve naturen flette kring desse fattigslege minnesmerke frå vår slitsame arbeidssoge.” Etter å ha filosofert litt i koia på Øygarden er det tid for å rusle tilbake til bilen og til vår tids levekår. Dersom man vil ha en lengre tur i dette området, kan man følge kompasskursen rett østover og etter 2,5 km komme til Mjålandsknuten eller Ånestadknuten som det står på kartet. Dette er et utsiktspunkt 400 m.o.h. Det er imidlertid ingen sti inn til knuten. Dette var et mye brukt mål for skiturer fra ”Nedrebygda”.