Lang sommertur til Storheia, 665 moh.

Turen går langs gamle ferdselsveier og seterstier og etter gamle og nye turstier. Turen starter opp forbi Frøset, går gjennom gammelt kulturlandskap med gjengrodde setervoller ved Bangvollen og idyller langs Skjellbreia til Grønlia. Videre tar den opp langs TTs vel hundre år gamle turiststi til Storheias vide utsikt. Tilbake kommer vi innpå ekspresstien forbi Vintervatnet. Vi tar av ned mer myrlendt terreng langs Henriksåsen til Lagmannsetra, forbi Vådan og tilbake til Leirbrua.

Turen: En gang var Leirbrua siste skyss-skifte langs kongeveien sørfra: Hovedhuset til "Giestegaard Leerbroen" fra 1700-tallet sto her helt til veien krevde mer plass i 1971. I idrettens navn (Ski-VM i 1997) er skog og våtmarker fortrengt av anlegg og parkeringsplasser, mens beveren i Leirelva iherdig forsøker å ta våtmarka tilbake. Turen følger grusveien langs Leirelva fra turløypeundergangen ved Leirbrua. Den følger nordsiden av Leirelva et stykke og tar videre opp gårdsveien til Frøset. Har du sans for dramatiske og hemmelige steder, så ta av mot nord ved Leirdal og følg heller oppover langs juvet til Vådanbekken som renner fra Nordmyra. Frøset gård ble kjøpt av kommunen i 1912 i forbindelse med at Stor-Leirsjøen ble demmet opp til drikkevannskilde for byen rundt 1915. Følg skiløypetraseen sør for Plassan nordover, inn i Byåsen bygdeallmenning, til Klokktjønna. Mens Bymarka er allmenning for byborgerne, tilhører bygdeallmenningen de gamle Byåsgårdene. Mange av dem ble opp gjennom tida kjøpt opp og gjort om til lystgårder. I Byåsallmenningen var skogen snauhogd og hadde lite gjenvekst på grunn av beiting ved slutten av 1800-tallet, som i store deler av marka ellers. I 1863 hadde f.eks. Frøset bare skog til ved og gjerdefang, Lian bare til ved. Ikke før 1950-tallet var det igjen mulig å ta ut tømmer etter nærmere 60 års skogreisning og beiteforbud.

Følg skiløypefaret fra Frøset gård nordover i retning Klokktjønna. Hold deg unna treningsveien for kjøring med hest som går på østsiden av Vådanbekken oppover til Vådansaga: Hest i stor fart er farlig! Ved Klokktjønna, som sist ble demt opp i 1961, dreier turen vestover langs skogsveien mot Skjellbreia langs Hestdalen. Midt på sørbredden av Klokktjønna ligger ei flott beverhytte. På toppen av ryggen før det går utfor mot Skjellbreia tar det av en utydelig sti nordover. Hvis du leter godt, kan du finne de knapt synlige restene av den tidligere seter-vollen Bangvollen. Den ble anlagt av General Bang på Ferstad gård i 1790. Videre til Grønlia tar den gamle og knapt synlige ferdselsstien ut over den vestlige utløperen av myra ved Bangtjønna og stiger opp på en kolle med en stor grensestein mellom Bymarka og allmenningen, merket i 1772 etter en grensestrid. Driftsveien fra Storfurua ved Skjellbreidemningen til Stykket, som ble anlagt på 1990-tallet, krysses. Denne er populært kalt «Sætres avenue», etter daværende skogsjef som hadde ansvaret for byggingen av den. Den gamle ferdselsstien passerer over Kvitsandbekken og skiløypa langs bekken og holder høyden fram til den møter skiløypa og senere turstien til Grønlia. Stien nede langs Skjellbreia kan også følges. Den er kanskje tydeligere, men mer kronglete enn den gamle ferdselsstien.

Fra Grønlia kan ferden videre følge turiststien til Storheia, som ble anlagt av Trondhjems Turistforening rundt 1895. Den slynger seg elegant nordvestover fra baksiden av hytta på Grønlia, langs skogkanter på tvers av Skjellbreidalen og oppover i lia mot Svartdalen. Her åpner utsikten seg sørover mot Leinstrandmarka i den glisne blandingsskogen. Videre oppover mot demningen på Kvistingen følger stien skogkantene langs de store myrene. Den er her og der litt utydelig. Mange steder er det fortsatt synlig steinsetting. Fra dammen (435 moh.) går stien rett over myra sør for Kvistingen og opp langs bekken, krysser skiløypa og … forsvinner. Tilsynelatende, for rett oppover til nordøstre skulder av Storheia har det ikke gått mange de siste hundre årene. Det du kan se av stien er bare rester etter gammel oppbygging innunder trærne. Let, - og du skal finne.

Oppe på nordryggen av Storheia møtes stien fra Skistua. Stien sørover til toppen (565 moh.) passerer grunnmuren av hytta som TT reiste her i 1896. Hvil beina på bakken og øynene på den vide horisonten.

Turen videre følger stien mot Skistua som går nordvest for Kvistingen og rundt Rundheia. Dette er også en opprinnelig TT-sti. Sien forbi Rundheia går nå tvers over myrene med drenering, grus og lemmer, mens den gamle fortsatt er synlig i ytterkanten av myra innunder Rundheia her og der. Følg den nye turveien fra ca 1980 til utløpet av Vintervatnet. Navnet viser til at vintervei mot Byneset gikk over vannet. Herfra kan du enten gå ned den første bakken i skiløypa i Skjellbreidalen og opp langs den utydelig sti innunder vestskrenten på Henriksåsen og fram til åskanten (440 moh.). Eller du kan følge turveien på sørsiden av Vintervannet og ta inn på stien mot Grønlia fra øst og følge den over Henriksåsen . Der hvor disse stiene møtes halvveis nede langs åsen mot Grønlia, tar en ny sti av østover (treningsskiløype). Etter vel 300 meter langs denne tar en eldre sti av nedover mot Lagmannsetra som brant ned til grunnen i 2010. Lagmannsetra lå under Leangen gård og ble tidlig på 1700-tallet eid av lagmann Abraham Drejer. Navnet kommer av det. Den var i drift fram til 1898. Ett hus sto igjen her fram til 2010, da brant Lagmann-seter ned. Skjelbreili, som det finnes rester av i Henriksåsen, var seter under Kystad.

Skal du tilbake til Leirbrua, kan du følge veien om Stykket til Vådan. Ta av fra gårdsveien før Vådangårdene og følg sti opp til Bjørkhaugen. Dette er en del av den gamle Bynesveien om Bergskaret. Her er det avmerket gravrøyser fra yngre jernalder på vestsiden av stien, så dette er gammelt kulturlandskap. Like ved er Brennevinsdiket, som var vanlig hvileplass for dem som var på vei til eller fra Byneset gjennom Bergskaret. Navnet kan tyde på at dette var stedet for styrkende påfyll. Du trenger kanskje ikke det, for det er kort vei til Nilsbyen eller til Leirbrua gjennom Enromskogen og forbi rideanleggene som Vådan gård har bygd.

Hjemreise: Som atkomst.

UT I MARKA

• 58 turer i Trondheimsområdet Obligatorisk turbok for deg som liker å gå i Marka.