star
star
star
star
star

Kulturhistorisk rundtur i Iladalen

Dette er en rundtur som starter ved Wullumsgården (Byåsen butikksenter). Underveis passeres Baklidammen, Kobberdammen og Lavollen. Iladalen har et godt nett av turveier og stier. På hovedstiene kan...

Praktisk info

Enjoy-kode: 794807
Det er kort atkomst for mange til startstedene for turen. Turløypa langs Ilabekken gir atkomst for dem som kommer fra byen. Letteste atkomst til Iladalen er med buss er fra Roald Amundsens vei, "Vestoppfarten", Sverresborg allé og Gamle Oslovei. Det er holdeplasser ved Hammersborg og Byåsen Butikksenter. Det går også buss opp Fjellseterveien mot Skistua med holdeplasser ved Ferista og Baklia.
Type
Turer
Passer for
Voksne
Varighet
30 minutter
Lengde
10.7 km
Vanskelighetsgrad
Middels
Sesong
Vår, Sommer, Høst
Kilde
Nasjonal Turbase/UT.no

Sponsede linker

Omtaler

Turbeskrivelse

Dette er en rundtur som starter ved Wullumsgården (Byåsen butikksenter). Underveis passeres Baklidammen, Kobberdammen og Lavollen. Iladalen har et godt nett av turveier og stier. På hovedstiene kan du gå tørrskodd. I dalen finnes mange fine turmål og rasteplasser. Dalføret fra Kobberdammen og ned til fjorden er et kulturhistorisk interessant område.

Turen: Dalføret – som går fra Kobberdammen ned mot Ila – er av de mest tilrettelagte deler av Trondheimsmarka. Mange av stiene her er gamle ferdselsveier mellom gårder og plasser, andre er turstier opparbeidet for mer enn 100 år siden. Turutfarten startet tradisjonelt nede fra byen, gjennom Elsterparken eller opp Møllebakken om sommeren, opp Steinberget og over Theisendammen om vinteren. Opparbeidelse og vedlikehold av stier og løyper ble gjort dels av kommunen og dels av organisasjoner.

Menneskene har satt sitt preg på Iladalen gjennom århundrer. De første spor etter menneskers ferdsel og virksomhet – først og fremst jordbruk – går helt tilbake til de første hundreår e.Kr. På Tunga er det spor etter åkerreiner fra vikingtida (6-700-tallet) og nedenfor Helkansetra er det åkerreiner fra helt tilbake til år 100-250 e. Kr. Fra senere århundrer finner vi spor etter mølledrift, vannverk, skogbruk, bergverk og industri. Deler av Iladalen, det gamle jordbrukslandskapet med plassene Tunga og Lavollen, er rangert blant Sør-Trøndelags mest verdifulle i den nasjonale registreringen av verdifulle kulturlandskap. I Ilavassdraget fins det ørret, røye, gjedde og mort. Det er mye fisk i Theisendammen, Baklidammen og Kobberdammen, og mulighetene for å få fisk er gode. I Ilavassdraget er det noen store ørreter, men mye av fisken er liten.

Hvis en starter fra Ila (15 moh.), kan en enten velge å følge stien nede langs Ilabekken, eller stien langs Steinberget opp til Hammersborg. Når vi kommer til Theisendammen følger vi den gamle stien på strandterrassen ved foten av Blyberget. Hvis en starter fra Wullumsgården, er det lurt å ta en avstikker til toppen av Blyberget (195 moh.) først. Herfra er det fin utsikt over de nedre delene av Iladalen. Vi kan deretter følge stien langs steingjerdene på sørsida av Theisendammen, forbi Stokkejordene og Stokkedammen. Stokkedammen ble opprinnelig bygget for å sikre vannforsyn-ingen til Wullumsgården, men er også blitt brukt til istaking. Isen ble solgt til fiskebåter og restauranter for kjøling.

Fra Stokkedammen følger vi Familiestien videre, krysser Ilabekken på trebru og kommer opp til Baklidammen. Den ble bygget ved århundreskiftet som vannmagasin og klaredam for Theisendammen og hadde en kapasitet 425 000 kubikkmeter vann. De tre tidligere dammene i Ilelva, Kobberdammen, Theisendammen og Reservedammen, rommet til sammen 868 000 kubikkmeter. For å hindre forurensing av drikkevannet kjøpte kommunen den gamle gården Petersaunet eller Baklia som vi idag ser rester av ved foten av Baklia.

Fra Baklidammen stiger stien opp gjennom skogen før vi kommer ut på fine åpne voller med utsikt mot Tunga. Gården ligger på landtunga mellom Ilabekken og bekken som kommer fra Fjellsetermyrene. Gamle skrifter forteller at Tunga gård i Trondheim Bymark i 1588 ble lagt til Domkirkens sokneprests embete. I katolsk tid lå den under Korskirken. På samme måte som Baklia ble den ervervet av kommunen ved århundre-skiftet for å hindre forurensning av vassdraget. Tunga eller Paulusseter er kanskje Trondheim Bymarks eldste gård, lagt øde under Svartedauden og gjendyrket.

Etterhvert kommer vi inn på Lavoll-jordene. Ved Lavollen (260 moh.) kommer vi inn på natur- og kulturstien som kommunen opparbeidet i 1984. Langs stien finner en rikelig med informasjons-tavler om plante- og dyreliv og markas historie. Du følger denne stien opp til Kobberdammen. Ved bekken nedafor dammen ligger flere gamle skjerp som er beskrevet i «Geologi og gruvedrift i byens utmark». Kobberdammen var opprinnelig naturlig, og ble påbygd i 1740 for å gi jevn vannforsyning til møllebruket i Ila.

Vi velger å gå rundt vatnet på vestsida. Videre tar vi stien opp til Tømmerdals-torget hvor vi tar inn på gammel en som går i retning Tikneppen fram til «Snø-plogen». I krysset hvor Driftsvegen nord for Geitfjellet ender, sto det før parkert en snøplog som har gitt stedet navn. Herfra går veien over Lavollhøgda som er turens høyeste punkt (325 moh.) før vi kommer ned på dagens bilvei ved Tempervollen. Denne gården har vært kirkegods fra katolsk tid. Etter reformasjonen drev Domkirkens kapellan stedet som avlsgård. I 1877 solgte Domsognet Tempervoll på auksjon. I Iladalen er det i dag bare Tempervollen som drives som gårdsbruk. Vi følger Tømmerdalsvegen et kort stykke før vi tar av til høyre og tar en stopp på Lavollen som ligger sørvendt og fint med utsikt over dalen. Lavollen gård er den eneste av de gamle plassene i Trondheim Bymark der gårdsanlegget er bevart i sin helhet. De seks bygningene på tunet er svært lite forandret siden begynnelsen av 1800-tallet. Lavollen representerer derfor særegne kulturhistoriske og antikvariske verdier. Lavollen ble etter en omfattende restaurering først på 1990-tallet åpnet som bevertningssted. I fjøset har det siden høsten 1995 vært servering i helgene. Det er satt opp informasjonstavler som forteller om kulturlandskapet rundt vollen.

Fra Lavollen fortsetter vi langs den gamle veien mot byen. Den går nå som en fin tur-sti og passerer Tømmerdalsvegen og følger steingjerdet som var nergrensa for jordene på Helkanseter før de ble tilplantet med skog. Helkanseter har navn etter tidligere eiere av Selsbakk øvre, borgermester Andreas Jensen Helkand, som brukte setra på midten av 1600- tallet. I 1844 overtok handelsmann Peder Johansen stedet.

Han fikk oppført ny hovedbygningog låve. I 1880-årene ble Helkanseter overtatt av kommunen for å sikre nedslagsfeltet til vannverket. Plassen var bebodd fram til 1937. I dag er det speiderne som holder til her.

På nedsida av den gamle veien ligger kommunens arboretum, en samling av skogstrær, både norske og uten-landsketreslag. Det heter Lippes arboretum etter byens skogforvalter i Bymarka fra 1940 og skogsjef for kommunens skoger fra 1947 til 1968, Fredrik von der Lippe. Det er satt opp plakater og anlagt en liten sti gjennom arboretet. Den gamle ferdselsveien tar nedover, passerer Tømmerdalsveien og fortsetter fram til Sommersetra (205 moh.). Det er flott utsikt utover byen fra platået foran gården. Her er det fri ferdsel for turfolk, men pass på for golfspillet som foregår her. Følg stiene utover fra Sommerseter og over demningen på Theisendammen.

Hjemreise: Som atkomst.

Varianter: Buss fra Fjellseter: Følg stien fra Kobberdammen til Fjellseter, ca. 1 km.

Lengre tur innover i marka: Det går flere stier opp til Skistua, turfolkets tradisjonsrike storstue. Iladalen danner starten på turer innover marka mot Tømmerdalen og Herbernheia og mot Elgsethytta, Grønlia, Lian og Leinstrandmarka.

Alternativ rundtur: Følg stien opp til Fjellseter. Ta deretter Gamle skiveg ned til Tunga og stien på sørsiden av Baklidammen før retur til Wullumsgården.

Det er mange små stier i området som gir mulighet for å variere turen.

UT I MARKA

  • 58 turer i Trondheimsområdet Obligatorisk turbok for deg som liker å gå i Marka.