star
star
star
star
star

Hytte til hytte i Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark.

Turen var en kompistur som gikk i områder vi begge hadde opplevd før, men da for svært lenge siden da vi begge var små. Turen gikk over 4 dager, vi begynte 10. august og var tilbake i Lønsdal 13....

Praktisk info

Enjoy-kode: 815791
Vi la igjen bilen ved Lønsdal Stasjon som ligger rett ved nordsiden av Saltfjellet. Det er godt skiltet opp til stasjonen og den ligger bare et par minutter ut fra E6. Der fins det god plass til parkering. Deretter ble vi kjørt ned til Saltdal hvor vi tok av ved avskiltet Langånes, deretter kjører man langs en grusvei over en smal bru og opp til Tretnes. Her er det privat grunn, og eieren har en bom stående som kan være låst og stenger ferden opp til jernbanelinjen hvor parkeringen er som best. Dersom den er låst fører den til et kvarter ekstra gange oppover langs grusveien til jernbanelinjen. Parkeringsmulighetene dersom bommen er nede er svært små. Derfor kan det anbefales at dere parkerer lengre nede slik at man ikke blokkerer veien oppover.

Man kan også enkelt komme seg til Lønsdal ved å ta Nordlandsbanen.

Dersom man ønsker å fiske er det viktig å skaffe seg fiskekort. Anbefaler også at man melder seg inn i DNT dersom man skal overnatte like mange netter på hytte som vi gjorde. Det gjør det billigere og man får i tillegg andre fordeler.
Type
Turer
Passer for
Voksne
Varighet
240 timer
Lengde
66.8 km
Vanskelighetsgrad
Krevende
Sesong
Sommer, Høst
Kilde
Nasjonal Turbase/UT.no

Sponsede linker

Omtaler

Turbeskrivelse

Turen var en kompistur som gikk i områder vi begge hadde opplevd før, men da for svært lenge siden da vi begge var små. Turen gikk over 4 dager, vi begynte 10. august og var tilbake i Lønsdal 13. august. Vi begge hadde utstyr for å fiske. Vi tok med ferskvannsstang, mens Magnus hadde også med seg fluestang for å prøve dersom anledningen bydde seg.

Vi startet i Tretnes og gikk langs den markerte stien mot Nordre Bjellåvatn og Bjellåvasstua. Vi tok en tur innom Hessihompvatn for å prøve lykken der jeg før hadde fått masse stor og fin røye. Denne gangen var det uten hell. Vi spiste lunsj og tok ferden videre mot Nordre Bjellåvatn.

*Hessihompvatnet har fått navnet av de to bergene på hver sin side, øst og vest for vatnet. Disse bergene inneholder klebersten som er en svært myk sten av natur og man kan derfor se at folk har risset inn navn og lignende oppe i hessihompene.

Vi ankom Nordre Bjellåvatn i 21-tiden på kvelden og hadde da brukt ca 5,5t fra Tretnes. Vi la oss inn i en av stuene og lagde oss middag. Vi fikk vite av noen andre på hytta at båten var mulig å låne. Derfor forsøkte vi litt nattfiske på Nordre Bjellåvatn. Vi holdte på fra rundt 23-tiden til 01. og endte opp med å oppleve at en ca 4 hekto ørret slapp sluken rett før vi fikk den i båten. Selv om vi ikke fikk noe mer fisk den kvelden var ikke det så veldig deprimerende. Det var helt vindstille, rundt 10 grader og en helt fantastisk følelse å ro i det herlige vannet. Endelig var vi kommet oss på fjellet og vi sovnet tvert etter å ha lagt oss i køya den natta.

Neste morgen ryddet vi opp etter oss på hytta og satt ferden videre sørover. Stikvaliteten helt fra man kommer over tregrensen etter Tretnes til man er kommet ned sør for Søndre Bjellåvatn er helt fantastisk. Åpent. Litt smalt til tider. Men en fantastisk følelse å bare føle fjellet langs disse stiene. Vi tok oss ganske fort nedover til Midtistua som ligger mellom Nordre og Søndre Bjellåvatn. Der satt vi oss ned og tok en liten lunsj innendørs. Været var fantastisk, men det var deilig å høre litt på radio og slappe av med litt mat. Deretter satte vi ganske kjapt i gang med turen igjen. Gamle feltstøvler fra tiden i førstegangstjenesten begynte å gi fra seg merker på føttene, men litt sportsteip her og der fikset alle skader og vi var nede ved Saltfjellsstua sør for Søndre Bjellåvatn etter ca 5-6 Timer fra Bjellåvassstua. Vi innlosjerte oss der og tok noen timer på sofaen og spiste litt mat før vi tok turen opp til Søndre Bjellåvatn for å prøve fiskelykken. Vannet er kjent for sine store flotte røyer og det er ikke uvanlig å få flere rugger på flere kilo. Problemet ligger i at dette vannet er svært langgrunt på de aller fleste steder og derfor er det viktig å vite hvor man skal kaste fra land. Østsiden (og litt sør-øst) byr på de aller beste forholdene for stangfiske fra land. Her gjelder å ha størrelse på sluken og det er ikke uvanlig at fiskere tar med seg sjøsluker til dette vannet. Dette var ikke dagen vår og det ble med hverken napp eller fisk denne gangen og. Vi tok turen tilbake til hytta og så fram til neste dag hvor vi ikke hadde noe stort mål med dagen annet enn å dra ned til Krukki for et siste forsøk for å få fisk.

*Søndre Bjellåvatn er også et svært godt vann å isfiske på. Her kan isen være så tykk at det trengs forlenger på borene.

Krukkistua ligger ca 1,5t sør for Saltfjellstua og dit gikk ferden først på den tredje dagen. Der tok vi oss en god lunsj før vi satte i gang med fisket i Bjøllåga. Magnus fikk fisk på de to første kastene med sluk og bestemte seg fort for å prøve seg med fluestangen for første gang på turen. Deretter gikk det ganske radig for seg og vi endte totalt opp med ca 15 ørreter tilsammen. Dessverre var det mye små fisk på rundt 150-300g, men den gjør seg fantastisk godt i stekepannen. Vi møtte to karer som fortalte oss at de hadde fått flere større fisk lengre ned i elven (Vi holdt oss for det meste der elven tok en stor sving med et fint åpent område hvor vi la sakene). De holdte seg på østsiden av elven, og det er der jeg vil anbefale å fiske fra dersom man skal bevege seg lengre ned. Det var altfor mye kratt og dårlige plasser å fiske fra på vestsiden. Uansett fant vi ut at det var på tide å dra tilbake til Saltfjellstua. Da hadde vi tatt vare på 6 fisk som vi skulle bruke til middagen. Magnus stod for stekingen og det ble et skikkelig herremåltid på siste kvelden i fjellet.

Sto opp litt tidligere neste morgen for å komme oss avgårde ganske fort grunnet vi hadde en 2 mils marsj foran oss mot Lønsdal. Stien preges av mye opp og ned de førte 3 kilometerene før man setter i gang på stigningen opp fra Søndre Bjellåvatn, som blir den aller tyngste delen av løypa. Deretter blir stigningen mer jamn, men mer og mer preget av steinur desto lengre man kommer inn i Steindalen (Hvem skulle tro det?). Her syntes vi stien ikke var så godt merket og det var flere steder vi var nødt til å utbedre merkingen selv (Steiner og skilt hadde falt over ende). Man er noenlunde på toppen av løypa ved Lønstindvatnet (ca 1000moh) og deretter går stien mye i en slak nedoverbakke. Det er ikke veldig mye mer å si om turen enn at den kan bli veldig langtekkelig før man kommer ned mot Kjemåfjellet og stien bærer mindre preg av enten myr eller stein. Når man stiger ned fra vestsiden til Kjemåfjellet får man etterhvert to rutevalg. Enten tar man en litt lengre tørrere rute som går litt opp langs fjellet, eller så går man ned langs Kjemåvatn. Personlig vil jeg anbefale å ta den høyere ruten da stien lengre ned var preget av mye trær, myr og glatte parter. Når stiene møtes igjen er det litt småklatring langs noen berg, men ikke mer enn veldig enkel å overkomme. Og turen etter det blir plankekjøring til Lønsdal Stasjon. Turen gikk på totalt 5,5 time.

Alt i alt en tur som var preget av mye fin natur, flott fugleliv, god fisk, godt selskap og mye latter. Vi møtte flere på vår ferd og best kjent ble vi med et belgisk par, som vi introduserte fisking til (tydeligvis er det en gammelmanns sport å ha som hobby der). Samt to karer på vår alder (tidlig 20-årene) som bestemte seg for å gjøre noe vågalt med tilværelsen sin. Deres nettside kan man finne på www.expwalk.com

Anbefaler å stykke turen opp i flere deler dersom man har med seg barn eller vil velge å ta det litt mer med ro på marsjdagene.

Jeg takker for en flott tur til Magnus Beyer Brattli og jeg regner med vi gjør dette til en tradisjon i årene fremover.