star
star
star
star
star

Heigeitilløypa i Nissedal kommune

Heigeitilløypa – Gautefall – Holmevatnet, går i åpent fjellterreng nordover fra Gautefall. Turen har fått navnet sitt etter en spesiell stein som befinner seg midt inne i løypa. Her er naturskjønt...

Praktisk info

Enjoy-kode: 719301
Følg FV 41 fra Åmli til Treungen. I Treungen tar du til høyre mot Gautefall og kjører 15 kilometer til Gautefall turisthotell langs FV 358. Parker på en av parkeringsplassene her og start turen like ut fra hotellet. Kommer du forbi Drangedal drar du til Bostrak der FV 358 tar av mot venstre 13 kilometer til Gautefall.
Type
Turer
Passer for
Voksne
Varighet
7 timer
Lengde
13.9 km
Vanskelighetsgrad
Middels
Sesong
Sommer, Høst
Kilde
Nasjonal Turbase/UT.no

Sponsede linker

Omtaler

Turbeskrivelse

Heigeitilløypa – Gautefall – Holmevatnet, går i åpent fjellterreng nordover fra Gautefall. Turen har fått navnet sitt etter en spesiell stein som befinner seg midt inne i løypa. Her er naturskjønt og fredelig. Små vann og krokfuruer er spredt utover i området. Grunnfjell med roser av lav ses over alt. Løypa slynger seg mellom koller og over knatter, ned i små dalsøkk og langs små myrer. Innimellom er det stort rundskue. Turen kan gjerne betraktes som en forlengelse av løypa Sandkjenn –Gautefall, en løype som står beskrevet annet sted i boka. Begge løper er merka med DNT sin standard T. Turen ender ved Holmevatnet inne på Kyrkjebygdheia. Derfra og ned til Nissedal sentrum/Kyrkjebygda, går fin gruslagt bilvei. Men det er snakk om ca. en mils strekning, så dette må planlegges godt.Alternativt kan turen gå motsatt vei og tur/retur. Da blir transportbehovet borte. En overnatter ved hotellet på Gautefall og bruker 2 dager i denne flotte løypa. TUREN: Løypa er godt merka og går langs biathlonanlegget på Gautefall (460 moh), nordover opp fjellrabbene mot de gamle slåttemyrene ved Kvitbergstea og opp bakkene mot Jørundskårheia. Utsikten åpner seg bak deg før løypa går inn i dalen langs Dei store tjønnane (647 moh) og opp mot høyden ved Grønli. Her er det et flott rundskue, og det går en løypeavstikker 1,1 km vestover til varden på Grønlifjell (741 moh). DNT-stien går nå nordover, ned bakkene og krysser Gråndalsbekken før den går opp langs Treungskvæven, nede under Gråndalsfjell. Stien går nå i typisk, åpent heiterreng mot den markante, melkehvite Heigeitilsteinen, og du er cirka halvveis til Holmevatnet. Ved Heigeitilsteinen passerer du også grensa mellom Drangedal og Nissedal kommune. Videre går løypa mot Østre Djupvatn (586 moh) og krysser i bru utløpet av elva. Motbakkene fortsetter nordover mot Hesthomfjell, men like før Hesthomvarden, krysser stien den gamle ferdselsåra som gikk mellom grenda Tveitane i Kyrkjebygda (Nissedal) og Fiskvann og Gautefall i Drangedal/Tørdal. Langs med ferdselsvegen lå det flere setrer (støyler). Fra Hesthomvarden (764 moh) får man, i klarvær, et fint rundskue nordover Kyrkjebygdheia, østover mot Tørdal, sørover mot alpinbakkene og turistsenteret på Gautefall der turen startet. Vestover er det fjella rundt Nisser mot Fyresdal vi ser toppene på. Mot nord-vest kneiser Kyrkjebygdheias høyeste fjell; Skornetten, med sine 883 moh. Fra Hesthomvarden går løypa ned mot hvilebua ”Trongebu” (hvor det også er utedo). Herfra går løypa nordover langs den gamle ferdselsvegen fra Tørdal, gjennom Trongane og vi passerer den gamle seterstølen i Heddershommen, hvor den av de to setrene som var lengst i drift ble nedlagt omkring 1910. Løypa går nå opp til Holmevassosen, hvor det gamle, naturlige utløpet av Holmevatn var før det ble avstengt med dam (bygd 1965) etter reguleringen på 1960-tallet. Omkring 40 meter fra dammen, ut langs vannkanten, ligger Holmevasshelleren, som trolig var bolig allerede i yngre steinalder, for 4 – 6000 år siden. Stien går nå videre nordover langs Holmevatn og følger den gamle seterveien i lett terreng. Vi passerer Holmevassstøylen (nedlagt 1875) 1,5 kilometer før vi når DNT-løypas ende, og vi møter bilveien ved Holmevatn. EKSTRA: Holmevass-støylen: Seter under gården Nigard i Tveitane-grenda, Kyrkjebygda, fram til omkring 1875. Etter 35 års pause, ble det i 1910 rydda ny seter, som var i bruk til omkring

  1. Mesteparten av seterdrifta på Kyrkjebygdheia opphørte i 1940-åra. Holmevasshelleren: Helleren ligger nå veiløs, omkring 40 meter ut langs med vannkanten av Holmevatn. Ved arkeologiske undersøkelser på 1960-tallet ble det påvist spor etter bosetting i helleren, blant annet gjennom flintavslag, så langt tilbake som i yngre steinalder, for 4 – 6000 år siden. Heddershommen: To setrer under gårder i Tveitane-grenda; Nigard og Uppigard, men seinere også brukt av Litveit en periode. Den ene setra ble nedlagt cirka 1885, og den som var lengst i bruk, ble nedlagt omkring 1910. Vi kan fortsatt se spor etter tufter og gammel setermark i lia her, 150 meter nord for løypa. Mesteparten av seterdrifta på Kyrkjebygdheia opphørte i 1940-åra. Trongebu: Hytte med tilhørende utedo er overtatt og satt opp av Gautefall Turlag. Åpnet for allmennhetens bruk til åpningen av Heigeitilløypa den 30. august 2009. I området her var det mange myrslåtter, og det var sikkert en av grunnene til at det har vært mye strid om grensene opp gjennom tidene, blant annet i 1780/1790. Hesthomvegen: Gammel ferdselsåre som gikk på tvers av heia, mellom Tveitane-grenda i Kyrkjebygda i Nissedal og gårdene Fiskvann og Gautefall i Drangedal. Ferdselsvegen står avmerka på kart fra 1809, og det var mange som fór over heia mellom Tørdal og Nissedal. Stien var også setervei fra Tveitane til Hesthommen. På Hesthommen hadde man dyr på beite så seint som i 1935, men hadde da ikke seterdrift. Seinere brant seterbua ned. Andre setrer (støyler) som brukte veien, fra vest og østover heia; Sigridbustøylen, Tvogedokk-støylane, Berisstøyl, Raunhommen og som nevnt: Hesthommen. HEIGEITILEN: Heigeitilen er en markant, gammel grensestein og veimerke, som egentlig er en stor, hvit stein av melkekvarts. Steinen er grense mellom Tørdal i øst og Nissedal og Treungen i vest, samtidig som hele 14 ulike grunneiere grenser hit. Delesteinen er blant annet nevnt i ei gammel skylddeling fra 1792, men den har nok fra urgamle tider stått og vært både grensestein og vegviser på heia. Vitenskapen har skrevet mange sider og flere forklaringer av ordet ”geitil”, og flere går i retning av at det er ”en hard(ere) klump”. Ordet ”eitel” blir blant annet brukt om eitel i kjøtt (lymfeknute/klump i kjøtt eller flesk). Kvitbergstea: Gammel slåttemyr hvor myrhøyet ble satt i stakker om sommeren og tørket og kjørt hjem til gården Gautefall vestre med hest og slede på vinterføre. Myrene ble slått fram til 1944.