Aktuelle alternativer
Detaljer
En av de vakreste filmene fra 90-tallet. Av flere grunner: den enkle, men rørende og delikate historien, Christopher Doyles nesten smertefullt vakre foto, og Astor Piazzolas melankolsk forførende tango.
Wong Kar Wai dro til Argentina for å spille inn Happy Together, som handler om et homofilt par, Ho og Lai, som går fra hverandre etter en krangel på vei til de berømte Iguaza-fallene. Lai får etter hvert jobb som på en tango-bar i Buenos Aires, hvor han en dag får se Ho i armene på en rik amerikaner.
Rent estetisk ligner ikke Happy Together på forgjengerne, Chungking Express, Ashes of Time og Fallen Angels. Den visuelle stilen er roligere og mindre frenetisk enn de lettere svimle Hong Kong-filmene. Deler av filmen er som et rent filmdikt i vibrerende, mettede farger, akkompagnert av Frank Zappa og Piazzolas vakre tango. Happy Togetherer et musikalsk og poetisk stykke filmkunst som viser en ny side av Wong Kar Wai, samtidig som den tematisk befinner seg i det samme landskapet som han har oppholdt seg i tidligere (kjærlighetssorg, melankoli, tid som går). Mesterlig, helt enkelt.