star
star
star
star
star

Froen - Tjuvåsen - Bonn - Bråtan (Frogn kommune)

Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn Froen Froen er den største og en av de eldste gårdene i Frogn. Beliggenheten var tidligere enda mer sentral enn i dag, idet den naturlige veien mellom Oslo og det...
Foto: Trygve Gulliksen

Bilder

Praktisk info

Enjoy-kode: 641211
Start fra: Frogn kirke eller Fløyspjeld
Type
Turer
Passer for
Barn, Eldre, Ungdom, Voksne
Varighet
2 timer
Lengde
9.8 km
Vanskelighetsgrad
Enkel
Sesong
Vår, Sommer, Høst
Kilde
Nasjonal Turbase/UT.no

Sponsede linker

Omtaler

Turbeskrivelse

Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn Froen Froen er den største og en av de eldste gårdene i Frogn. Beliggenheten var tidligere enda mer sentral enn i dag, idet den naturlige veien mellom Oslo og det vestlige Follo gikk forbi gården. Først i 1867—69 ble veien lagt langs vestsiden av Årungen. Til da kom hovedveien fra sørvest gjennom Frogn over Huseby og Bjerke og støtte til hovedveien ved Froen gård. Den viktigste veien nordover førte ned til Fløyspjeld innerst i Bunnefjorden, der en kunne fortsette til Oslo med båt. Hulvei Froen Fra Froen følger du stien ca 1km. Rett før du kommer til en kraftlinje går det en gammel hulvei med sin karakteristiske U-form. Hulveien går på venstre side av stien når du går nordover. Her har det vært en viktig ferdselsåre fra fjorden og opp mot tidlige bosetninger på moreneryggen. Hulveiene var i bruk i uminnelige tider og kan være vanskelig å datere nøyaktig. Blodbøk langs hovedvei Froen-Fløyspjeld Jens Darre Brandt plantet flere blodbøk trær langs datidens hovedvei mellom Fløyspjeld og Froen. Du kan observere dem flere steder underveis. Isdam ved Tjuåsen På 1800-tallet ble det anlagt en dam for eksport av is. Dette var datidens kjøleteknikk. Isdammen er inntakt og demningen i stein står like godt i dag som da den ble etablert for 150 år siden. Kvernhjul ved Nymølleåsen Rett etter at du har forsert vannkanalen finner du denne kvernsteinen. Kvernsteinene var av ulik størrelse, og drivkraften var forskjellig, men prinsippet kvernene virket på var den samme. Det dreide seg om å male korn til mel. Det var bare harde steinsorter som egnet seg for å unngå (i størst mulig grad) at det kom steinstøv i melet. Særlig glimmerskifer med harde krystaller av staurolitt eller granat ble bruket til kvernsteiner. Krystallene gjorde at steinene beholdt maleevnene selv etter at de begynte å bli slitt. Herfra så er det bare å forsere den bratte bakken opp lang Tjuåsen så er du oppe ved Møllerboligen. Møllerbolig ved Nymølleåsen Allerede fra tidlig på 1600 tallet var det møller ved Årungselva. Maren Froen betalte i 1625 skatt av to små kverner. I 1801 ble det bygd ny dam og nytt kvernhus, og i 1819 anføres igjen to møllebruk. På begynnelsen av 1800-tallet var det imidlertid helt sikkert i drift tre møller i Årungselva; Øvre mølle, som var i bruk helt til 1947 da dammen brøt sammen i flommen, Mellommølla og Nymølla (ble bygd i 1801). Møllerboligen for Nymølla lå like sør for Tjuåsen, bratt opp fra elva. Her bodde det folk til ut på 1960 tallet Hule Tjuåsen Hulen skal visstnok ha blitt benyttet til ulike formål. Det sies også at en røverbande har hatt tilhold her. Hulen er nå delvis gjenfylt. Det mest sannsynelige er vel at det her har vært et naturlig vannhull for de som til enhver tid har benyttet Tjuvåsen til ulike formål. Tjuåsen Bygdeborg Ta av fra hovedstien midt mellom møllerboligen og isdammen. Du kommer opp på en høyde, kryss myrdraget til den østlige høyden. Der ligger bygdeborgen. På vei opp dit passerer du vannreservoaret til bygdeborgen samt en hule som er delvis gjenfylt. Bygdeborgen ble sannsynligvis etablert i folkevandringstida (år 400 -800) som var en urolig periode med bitre stridigheter og bander som en måtte forsvare seg mot. På Tjuvåsen kan du se ut Bunnefjorden helt inn til Oslo, utsiktspunktet egner seg ypperlig for en rast etter en vandring i flott natur og vår forhistorie. Jomfruhammeren Tjuåsen Det hevdes i en prosjekt studie i regi "Frogn Historielag 1999" at dette er Jomfruhammeren i juvet som beskrives i "Det blåser fra Dauingfjell" av Trygve Gulbranssen. Vinterveien mellom Årungen og Bonn gikk tidligere her langs Nymøllåsen, i noe som må beskrives som et vilt landskap med store steiner styrtet ned fra Nymøllåsen. T.G. kom fra Kristiania men bodde i feriene hos sine besteforeldre på Vestre Dal i Skaubygda. Han skal ha basert mye av sin skriving fra Skaugbygda og Froen gården med sin storhet og festivitas. Steinen finner du ved å krysse myrdraget akkurat der hvor stiskiltet opp til Tjuåsen står. Gå sydover til du treffer skråningen til Nymølleåsen og se til høyre og venstre (ca 8m høy). Leiruttak Froen teglverk Peder Schøyen d.y. også eier av Froen opprettet ca 1790 et teglverk her. Dette var i drift inntil ca. 1937. Fra Froens teglverk ble det levert mye teglstein til Oslo, blant annet til slottet da det ble bygd i 1840-årene Fløyspjeld Fløyspjeld var residensen til Jens Brandt eier av Froen. Han var en evnerik mann og sterkt engasjert i det kommunale liv, ordfører i Frogn 1884—95 og medstifter i 1884 av Frogn sparebank, der han var styreformann til 1911. På stortinget møtte han flere ganger som vararepresentant for Akershus. Det som likevel opptok ham mest, var fredssaken. Han var medlem av Det interparlamentariske råd i Bryssel og deltok i en rekke fredskongresser i Haag. Jens Brandt var også forfar til Greta Christiansen (1920-1989). Hun huskes som en kunnskapsrik, real og dyktig lærer ved Seiersten ungdomskole. Hun var også pådriver for opprettelse av Frogn historielag samt lagets leder i en lengre periode. Hulvei opp fra Bonn Fra Bonn følger du stien ca 1km. Rett før du kommer til motorveien og stien svinger østover går det en gammel hulvei med sin karakteristiske U-form. Hulveien går på venstre side av stien når du går sydover. Her har det vært en viktig ferdselsåre fra fjorden og opp mot tidlige bosetninger på moreneryggen. Hulveiene var i bruk i uminnelige tider og kan være vanskelig å datere nøyaktig. Østre Bråten Første bruker var Nils Gulbrandsen, som var fra Østre Rustad i Kråkstad, som fikk husmannskontrakt 1792. På Østre Bråten bodde i 1865 snekker Andreas Andreassen. På den vestre Bråten-plassen bodde Paul Jørgensen på samme tid, som også var snekker. Plassene har vært bebodd til ut på 1960 tallet, sist av familiene Askautrud og Grønnvold. På Østre Bråten er det kun ruiner igjen. Den idylliske Vestre Bråten er borte for alltid, den nye tverrforbindelsen tatt alt. Brukar ved østre Bråtan Nå går stien over bekken, men det er tydelige spor av at den gamle veien til Froen har hatt en bro med kryssningspunkt rett vest av dagens sti. Frogn Kirke Gamle Frogn kirke ble bygget i 1859. I 1911 ble tomten utskilt fra Froen gård og kjøpt av kommunen til kirkegård. På den samme kirketomten lå det også tidligere en trekirke. Frogn kirke ble påtent og brant ned 4. juni 1994. Den nye ble bygd opp i 1999.