Flott rundtur fra Bommen til Skulebergvann, Skådane husmannsplass og Bommen

Innledning

Nydelig runde på gode stier og veier langt inni skogen.

Stibeskrivelse

Parker på god p plass rett før Bommen og følg Bombekken helt til du er ved Skådane husmannsplass. Dvs første platå ved juvet. Følg skilter merket Varden. Du går over ei bro og rett frem ved Skådane husmannsplass der potetkjeller ligger. Følg bekken oppover, snart kommer du til et fossefall. Stien er lett å finne og er også merket. Ca 2 km fra fossen kommer du til bredere vei. Ta til høyre. Etter ytterligere 1 km kommer du til kryss. Ta til høyre merket Loland (ta ikke til venstre som er varden). Etter ca 2 km på rett myrlendt terreng på gode stier kommer du til ei hytte på høyre hånd. Gå rett frem men ta til høyre kun 200 m etter hytta. Etter ytterligere 500 m er du ved vakre Skulebergvannet. Følg den gode skauveien rett frem.

Etter ca 1 km etter vannet ser du ei hytte ved et jorde som er i drift. Ca. 300 m etter jordet tar du god skauvei til høyre, her ser du forresten Drivenesvannet. Gå rett frem hele tiden. Til slutt havner du på en snuplass ved ei myr. Gå på stien over myra. Snart ser du sti til venstre som er utsiktspunktet Steinåsen. Men gå rett frem. Etter ca 2 km fra snuplassen er du tilbake til husmannsplassen. Da er du snart tilbake der du startet ved å gå rett ned den bratte skauveien,

Fra Geocatch.com

GEOCACHE DESCRIPTION:

Gravmyrten i Skådane

Gravmyrten blomstrer over den gamle tuften på husmannsplassen ved tømmerskådet

Granstubben mellom de nedfalne murene har mer enn sytti årringer. Nå er den helt morken. Så lenge siden er det at noen levde her i Skådane

Men hvem var hun som plantet gravmyrten på husmannsplassen i den bratte lia?

(av Peder R. Tharaldsen)

Skådane var en husmannsplass under gården Bommen fra 1820 –åra. Det var mange lasteskotene i området, og derfor fikk stedet navn Skådane. Rester etter hustufter finnes under grantrærne like ved stien.

I nærheten av Bombekken er det rester etter bakerovn. Det var ikke uvanlig å bygge bakerovnen utendørs på grunn av brannfaren. Den kan også være en del av koie med jordgulv – slike var vanlige blant tømmerhoggere. Et stykke unna hustufter er også rester etter potetkjeller.

Etter et gammel skriv står det at i 1875 ble det sådd ut 1/8 tønne bygg og 1,5 tønner poteter. På Skådane var det også tre sauer.

Det er mange myrer på Drivenesheia, og området ble også brukt som slåtteteig. Oskar Jakobsen, som arbeidet på Hunsfos Fabrikker, nevner bl.a. myrer i nærheten av foss i bekken mellom Skådane og Skudebergvannet og myr rundt Kveldreistjønn. Før 2. verdenskrig jobbet han og hans kone «Netta» i Hunsfos skogen. Til noen år etter krigen sto også ei tømmerløe på gressletta. Ifølge jordbruktellinger er det ingen slåtteteig registret i Vennesla i 1949.

Det ble satt opp informasjonsplakater langs rundløype «natur- og kultursti» for mange år siden og mange av de har ikke tålt tidens tann. Den berømte gravmyrten er nevnt i alle kilder, men vi fant ingen spor etter planten på Skådane.

Fra parkeringsplassen går en bred, driftsvei innover langs Bombekken/juvet.

God tur