Daughters of the Dust

Vakkert og emosjonelt om familie, kultur og oppbrudd i amerikansk indiefilm.

Det er tidlig på 1900-tallet. Familien Peazant bor på en liten øy utenfor Georgia-kysten, dit deres forfedre kom som slaver fra Vest-Afrika mange hundre år tidligere. Øyboerne har utviklet sitt eget språk, gullah, og kultur, basert på ulike afrikanske tradisjoner iblandet lokal innflytelse. Familien gjør sitt beste for å forvalte denne kulturarven i en verden i forandring, men flere ønsker nå å forlate øya til fordel for fastlandet og en mer moderne livsstil, enda lengre fra røttene. Om identitet eller muligheten for et bedre liv skal veie tyngst, har alle ulike svar på.

Da regissør Julie Dash debuterte med Daughters of the Dust plasserte hun seg i samme tradisjon som fortellere som Toni Morrison og Alice Walker. Filmen var den første av en kvinnelig afro-amerikansk regissør som fikk distribusjon i USA, og den ble berømmet for sitt vakre filmfoto, ikke-lineære narrativ og ikke minst dialogen på gullah. Filmen ble relansert i 2016 med visning på filmfestivalen i Toronto og en restaurert versjon på kino, og fikk dessuten en del oppmerksomhet som inspirasjonskilde for Beyoncés album Lemonade samme år.