Caravaggio

Regissør Derek Jarman er opptatt av både kunstner og kunstnerpersonlighet i Caravaggio.

Det er ikke usannsynlig at han har følt slektskap med Michelangelo Merisi da Caravaggio, den italienske maleren som levde i overgangsfasen mellom renessansen og barokken (1573 - 1610), og som vi burde kjenne like godt som Rembrandt. Ikke minst fordi det var Caravaggio som “fant opp” filmlyset – chiaroscuro – utnyttelsen av kontrastene mellom lys og skygge, mange hundreår før filmens fødsel.

Kontroversiell livsførsel og kunstnerisk virke har skygget for Caravaggios berømmelse. Jarman har gravd seg ned i historiens mørke, tilsatt en porsjon fantasi og samtidighet, og gitt oss en film som både er “renessanse-revival” og “ny-neo-realisme”.

Caravaggio var maleren som trofaste venner gang på gang måtte redde ut av fengslene. Han forskrekket samtiden ved å bruke kriminelle og prostituerte som modeller til sine religiøse tablåer. Caravaggio døde syk og fattig etter selv å ha myrdet sin elsker etter at denne myrdet sin kone, den skjønne Lena.