Zapffe

Peter Wessel Zapffe (1899-1990) var filosof og fjellklatrer og en anerkjent pessimist. Han argumenterte sterkt for menneskehetens endelikt og kalte oss for «kosmiske konsentrasjonsfanger». Vår søken etter mening og moral er en misdannelse uforenelig med naturen. Derfor er vi dømt til endeløs pine. Eller? Tross sitt grunnsyn, eller kanskje nettopp på grunn av det, hyller Zapffe det lille øyeblikk av liv som ligger mellom intet og intet. Han insisterer på det meningsløse samtidig som han fyller det med mening. Motkraften er humoren. Hans fremstilling av det tragiske mennesket er ustyrtelig morsom og gjenkjennelig.

På Lille DNS møter vi en rappkjeftet Zapffe som venter utålmodig på å få dø. Hans klagesang drar det meste med seg i dragsuget og lokker frem latter med blodsmak.

«Det er tross alt bare en forstyrrelse på vei mot graven, det der som kalles for livet. Og som sies å være så ukrenkelig. Det er faen tute meg muntert så det holder. Selv i helvetet hikster smådjevlene av latter.»