Douglas Stuart og Karin Haugen

Han følte at noe var galt. Noe inni ham var liksom satt sammen feil. Det var som om alle kunne se det, men at han var den eneste som ikke kunne skjønne hva det var.

Glasgow på 80-tallet. Thatcherisme og økende arbeidsledighet. Shuggie Bain vokser opp i et røft arbeiderklassemiljø med naboer som ikke har noe til overs verken for hans feminine fakter eller moren Agnes, som oppfører seg som hun er bedre enn alle andre. Hun sminker seg og tar på høye hæler selv om naboene vet godt at hun skal strake veien fra trygdekontoret til butikken, før hun kommer hjem med mer øl enn mat. Likevel elsker Shuggie henne høyere enn alt.

Shuggie Bainskildrer en oppvekst preget av mobbing, avmakt og utrygghet, men romanen er også et vakkert og vondt morsportrett av en kvinne som kjemper for å bevare en form for verdighet i møte med fornedrelsen.

Douglas Stuart entret bokverdenen med et brak i fjor. Debutromanen Shuggie Bain (til norsk ved Hilde Stubhaug) høstet lovord fra kritikere verden over og ble belønnet med den gjeve Bookerprisen.

«Boka er ikke basert på min mor, men den er basert på kjærligheten jeg har til min mor, og på følelsen av hvordan barn kan kjenne håp og ubetinget kjærlighet for feilbarlige foreldre,» har Stuart sagt.

På Litteraturhuset møter Stuart forfatter og redaktør i Klassekampens Bokmagasin, Karin Haugen, til samtale om utenforskap, arbeiderklasse og morskjærlighet.