Har vi reell akademisk frihet?

Universitetssektoren har gjennomgått store endringer i de siste tiårene.

Fra den selvstyrte professor som fordypet seg i hva han eller hun fant faglig interessant, er forskning i dag mer styrt av utlysninger, trender og politiske satsinger, gjerne med buzzwords som bærekraft, mangfold, innovasjon og klima.

Og en administrativ tredemølle som mange opplever tar stadig mer av tiden som skulle gått til forskning.Det er den ene siden av saken.

Men holdes man også nede av en klam konsensuskultur, en lav takhøyde som gjør det vanskelig å forske på kontroversielle tema og publisere kontroversielle funn? Kanskje særlig for midlertidig ansatte, stipendiater og unge forskere?Og den nye digitale medioffentligheten, hvor ytringer fort kan gå viralt med hets, heksejaktmentalitet og et voldsomt medietrykk, kan gjøre det vanskelig for andre enn de mest hardhudede å ytre seg.Vi spør: Hvor frie er forskere og akademikere egentlig i dag? Hvor styrt er forskningen av trender og politikk, kamp om midler og institusjonenes ansvar for kvalitet, etikk og omdømme? Hvor lett er det å ytre seg i vår tids offentlighet?