En kunstig intelligent skole?

På kun tre år har KI endevendt hverdag og yrkesliv - og kanskje det aller viktigste spørsmålet er hvordan KI slår inn i skole, læring og utdanning.Elever og studenter bruker allerede KI flittig.

Kun én av fem studenter sier at de sjelden eller aldri bruker KI i studiene, ifølge Studiebarometeret.

Og stadig flere lærere og forelesere bruker KI, til å planlegge undervisning, og i økende grad også til å få hjelp til vurderinger og tilbakemeldinger.Mange av oss som har levd en stund kan tilsynelatende bruke KI med utbytte.

Men vi har tross alt et langt liv bak oss, hvor vi har opparbeidet kunnskaper, skriveferdigheter og kritisk tenkning.Men hva skjer når unge, umodne og ubefestede elever og studenter får et slikt formidabelt verktøy rett i fanget? Noen lærere frykter et kognitivt havari blant den oppvoksende generasjon.

Reell læring blir erstattet av promptskriving, og den strevsomme, tidkrevende og dypt læringsfremmende skriveprosessen blir redusert til ren redaktørvirksomhet av KI-genererte tekster.Det handler også om rettferdighet.

Mens noen strever og legger ned masse tid og arbeid i en tekst eller besvarelse, bare for å oppleve at medelever og -studenter får toppresultat ved å bruke en språkmodell.

Og rykker foran i køen på studier og jobb - på tross av mindre arbeidsinnsats og svakere kompetanse.

DAndre fnyser av KI-luddittene og peker på de enorme muligheter til kunnskapsinnhenting, skrivehjelp, analyse av data, og så videre.

Og man kan få mer tilpasset og raskere læring.

Hvorfor skal en elev vente på én lærer som febrilsk prøver å gi respons til 30 elever, når hen kan ha en opplysende dialog med KI og umiddelbart få svar på det hen lurer på?En ting er sikkert: KI-toget er ustoppelig, og vi er nødt til å forholde oss til det.

Men hvordan lede det inn på rett spor? Hvordan kan og bør KI implementeres i skole og utdanning? Må vi rett og slett stille oss det grunnleggende spørsmålet på ny: Hva skal læring, skole og utdanning egentlig være i KI-tidsalderen?