star
star
star
star
star

Til seters i Lurdalen ved Kongsberg

Utgangspunktet for turen er parkeringsplassen ved Kjennerudvannet. I det innerste hjørnet av plassen starter stien, som også er løypetrasé om vinteren. Denne biten kan være gjørmete, så hvis det er...

Practical

Enjoy code: 133668
Parkeringsplassen ved Kjennerudvannet ligger i Lurdalen nord for Kongsberg.
Type
Outdoor
Target groups
Elderly, Adult, Kids
Duration
2 hours
Distance
5.7 km
Difficulty level
Medium
Season
Spring, Summer, Autumn
Source
Nasjonal Turbase/UT.no
External information

Sponsored links

Reviews

Details

Utgangspunktet for turen er parkeringsplassen ved Kjennerudvannet. I det innerste hjørnet av plassen starter stien, som også er løypetrasé om vinteren. Denne biten kan være gjørmete, så hvis det er vått i terrenget, kan det være å foretrekke å starte turen samme vei som vi skal komme inn (se seinere i rutebeskrivelsen). Vi krysser bekken som kommer fra Kjennerud-vannet, og svinger nordover og innover, til vi kommer til et stikryss. Her skal vi til høyre (mot nordøst). Stien innover herfra er brei og fin, og går i flatt terreng.

Den vennlige furuskogen har spor etter folks bruk i gammel tid, her er både rydningsrøyser og steingjerder i fullt monn. Kanter er ryddet for kratt og småtrær, siden det kjøres skiløype her om vinteren. Vi skal krysse under ei kraftlinje. Før vi når brua, tar vi av en liten sti mot venstre. Vi går nordover, parallelt med bekken fra plassen Løkka. Her er det fastboende, vi skal ikke krysse tunet, men holde oss på østsiden av bekken. Herfra skal vi opp skråningen, og komme inn på tydelig sti som går nordover og oppover.

Oppi bakken bør du snu deg, og nyte utsikten av Løkka, som ligger som et lite smykke i landskapet. Vi går nordøst-over til stien deler seg i et T-kryss. Her tar vi mot høyre. Det bærer videre oppover og bortover i furulia. Her er et gammelt, lite skjerp, og nedfallsfuruer påfører oss litt siksak-gåing. Vi går høyt oppe på åsen, parallelt med bekken, som nå har blitt ei lita elv. Etter en stund kommer nedstigningen. Elva krysses på ei bru, og vi skal videre mot venstre. Et stykke videre klatrer vi over sauegjerdet, og snart bærer den umiskjennelige lyden av bjelleklang gjennom lufta. Etter et par bakker, er vi oppe på Aspeseter. Her er det flere bygninger av ulik alder, og stedet er sommerbeite for en liten flokk med sauer og lam. Det er benker å hvile trette bein mange steder her på setra.

På hjemturen skal vi følge hovedveien. Langs den breie fine veien sørover, kan vi gå flere i bredden, og det heller svakt nedover hele veien. Her er det god plass både til rolige vandrere og forbipasserende joggere. Ei grind sperrer veien, og skiltet «Sau beiter, lukk» gir klar beskjed om at vi skal ta hensyn til dyra. Vi kommer til et veikryss. Her går bilvei til Løkka mot høyre. Veien kommer fra Fiskeløs på Gamle-veien. Flott utsikt mot Skrim! Vi krysser plassen, og finner stien som skal ta oss videre sørover. Vi passerer noen fine tyttebærkoller på høyre side. Så kommer vi til den breie trebrua og krysset der vi tok av på oppturen.I det neste stikrysset skal vi nå ta av mot høyre. Vi kommer snart ut på bilveien, og følger den opp og ned noen bakker. Snart tar det av en liten sti over kollen mot Kjennerudvannet. Vi vil avslutte turen med å rusle langs vannkanten. Og kanskje det passer å avslutte med en dukkert?

Alternativer: • Vil du gå en kort tur, kan du følge stien langs østsiden av Kjennerudvannet. Dette er en koselig liten sleng, med flere fristende rasteplasser ved vannet, og spennende gruveåpninger å se. Fra nordenden kan du gå samme vei tilbake, eller ta bilveien vest for Kjennerudvannet.

•Fra krysset der stien til Aspeseter krysser veien fra Fiskeløs til Løkka, kan du finne stien som går rett vestover. Den svinger etterhvert nordover og du kommer til Aspesetra fra oversiden.

•Navnet Lurdalen kan komme av det gammelnorske ordet «laug», som betyr vann. Førsteleddet kan også komme av det gammelnorske ludr, som kan ha flere betydninger: 1) kiste, 2) uthulet stokk (for kvernstein), 3) lur (blåseinstrument). (Kilde: Kongsberg kommune)