De unges klimaangst - hype eller mulighet for kursendring?

Vi hører ofte om klimaangst og økosorg som utbredte tilstander blant unge. Og det er i så fall ikke rart. Ut fra medienes jevnlig skrekkoppslag om klimaendringene ser det ikke lystig ut. Kan klimaangst være en katalysator for politisk endring? Eller bidrar det til passivitet og stille utmelding? Mange unge er blitt såkalte nyhetsvegrere som aktivt unngår medier for å verne seg mot det negative. Er det et problem å bygge klimaengasjementet på angst og frykt?

Andre tviler på hvor utbredt klimaangst og økosorg er. Fjorårets skolevalg ble jo ikke akkurat et klimavalg, med kraftig nedgang for MDG og økt oppslutning om Frp. Likevel er det mye som tyder på at klimaangst preger en substansiell del av de unge, og ofte er det ikke et flertall som skaper endringer, men et aktivt og engasjert mindretall.