Bjørnevasshytta til Bykle via postkasse på Rotafjellet.

Bjørnevasshytta ligger veldig lett tilgjengelig til, det er snakk om snaue 100 skritt (uavhengig av høyde) fra bilen. Den kan være utgangspunktet for flere videre hytteturer. Nordover mot Berdalsbu eller sørover mot Hovstøyl. Bjørnevasshytta er også tilkoblet Bykle via en flott sti som tar deg over Rotafjellet. I tillegg til dette er det satt ut en rekke postkasseturer i Bjørnevasshytta sitt nedslagsfelt. Nå blir det Ole Brum, ja takk, begge deler. Vi skal gå fra Bjørnevasshytta via postkasse på Rotafjellet og til Bykle.

Jeg var så heldig at jeg fikk med meg mamma på denna turen, å godt var det ellers hadde jeg hatt et problem med transport logistikken. En bil må stå klar til vår disp ved ankomst, så må vi kjøre å hente den vi brukte for å komme vårs til startstedet. Men det var veldig trivelig å ha selskap av mutter på en slik tur. Vi starta ved Bjørnevasshytta med en liten asfalt etappe til å starte med. Jeg må si at det knytta seg forventninger til å gå opp Mjågeskor, hvor bratt, smalt, spektakulært og kronglete kom det til å være? Ha i bakhue at jeg aldri har vært på Prekestolen, Kjerag eller lignende så det blir nok en begivenhet.

Før vi kom fram til Mjågeskor måtte vi forsere et myrlandskap som stien snirkla seg rundt i. Dersom det var samme mengde nedbør i forkant av merkinga av stien som det var før vi gikk, mistenker jeg de for å ha hatt et annet fottøy enn vårs, nemlig svømmeføtter. Med alt det regnet som kom forrige hælj så var nok den ellers kurante stien blitt til et eldorado for slagstøvler. Men jeg holdt meg tør hele turen med mellomhøye fjellsko.

Som oppvarming til Mjågeskor var det et parti med stein, det var utfordrende siden de var våte etter regnet men mamma på 58 greide det helt fin. Vi valgte å ta ei skive og no kjeks så var vi klare for å angripe Mjågeskor. Det var spennende, litt sleipt, bratt, vått å kjempedigg når det var over å en så utsikten. Det er ikke noe for de sarteste sjeler, men jeg anbefaler det absolutt. Så gøy var det å gå bratt at vi valgte å fortsette den tendensen, derfor gikk vi av stien for å gå direkte opp på Rotafjellet mot postkassa. Det bar over flere små topper og bak den ene oppdaget vi at om ikke gresset så var måsa`n grønnere på andre sia.

Oppe på toppen finner vi postkassa, men hva gir du meg, det er forsyne meg to stykker av dem. Da får en litt mer følelsen av å være Justin Bieber da jeg måtte skrive signaturen to ganger. Fra denne toppen var utsikten fantastisk, sola begynte å komme fram å det passet perfekt med mat. Sola framme og nesten vindstille nøt vi nista. Syntes egentlig at det var synd vi skulle nedover igjen. Veien videre var så fin og koselig, stien snirkla seg gjennom småskogen og bekker trillet ned fra fjellet. Nede ved Reindalsstøylen slo vi an en prat med to reinjegere som hadde en rolig start på dagen etter ei lang økt i finværet i går. Den siste biten fram til veien var like sjarmerende, men jeg hadde bedt mamma parkere ved Bykle Vindu i god tru at det var ei bro og ta seg over på. Vel nede ved elva var det bygging på demning på g. Det var bare to karer i sving og etter en ordveksling på engelsk var han så snill at vi fikk gå over. MEN IKKE regn med det, dersom du går turen. Parker bilen der stien slutter, ca ved Stavnes. Den siste biten på veg er ikke så interessant uansett.

Husk at vanskelighetsgraden kan variere ut i fra årstid og forhold. Skulle DU være så heldig å være sistemann til å skrive i boka. Da hadde jeg satt pris på om du tok med boka ned til Bjørnevasshytta, dersom du skulle tilbake dit. Skal du i lende Valle så kan du komme på besøk til meg med den på kommunehuset, eller levere den på Esso. Når boka er full trekker vi en vinner :)